Referat fra møte 9. april -15 - Flekkeroy historielag

Go to content

Referat fra møte 9. april -15

Om oss > Referater
Kulturkveld 9. april 2015 i kjelleren på servicesenteret.

Historielaget inviterte til mimrekveld der 8 – 10 personer fra forskjellige kanter av øya skulle fortelle om, som vi skrev i annonsen: Hvordan de opplevde 9.april 1940. Det kan derfor ha forekommet at enkelte historiske detaljer ikke var helt korrekte.

Historielaget hadde fått et tips fra Tørres Akselsen om å ha en kveld der eldre kunne fortelle fra krigsutbruddet. De som fremdeles husker noe er nå i ferd med å forsvinne og det er viktig å ta vare på også denne delen av historien. Lokalet var stappfullt lenge før vi begynte og alt av stoler måtte brukes. Minst ca. 110 personer møtte fram.

Tørres Akselsen skulle lede det hele og startet med å fortelle om dramatikken i sin egen familie på denne datoen. Broren Axel var på sykehus og ble evakuert til Øvrebø der han ble tatt hånd om av snille mennesker. Han har beholdt kjennskapet med disse i alle år. Axel ble gjenforent med familien sin senere. Tørres hadde flere av onklene sine på Odderøya, der en av dem, Arne Arnesen, ble drept. En god del av familien Axelsen rømte i båten « Ruth « til Harkmark-fjorden.

Neste forteller var Marta Arnesen, datter til los Thomas Ånundsen , som var midt i sentrum denne dagen. Han ble kommandert til å lose inn et tysk marinefartøy. Han ble innelåst nederst i båten og det hele var meget dramatisk. Syk kone m/8 barn ventet hjemme. Etter hvert kom de seg også av sted med båt og havnet på Amfeneset i Søgne.

Inger Rønning er fra Berge og bodde sammen med sin far, Thorvald Berge, som vekket henne denne morgenen med : « Det er krig!» Alle løp opp på de høyeste heiene der de hadde panoramautsikt innover byen. De planla å rømme østover, men kom ikke lenger enn til Fossevika på andre siden av Vestergapet. Derfra kunne faren ro over for å se til dyrene.

Familien til «Bitten» rømte sammen med mange andre til Trysfjorden. Familien til «Lars på Kjære» tok sjekta vestover. Foreldrene , Mary og Ånen hadde bryllupsdag 9. april og far til Lars utbrøt : «Skal si de skyter for oss i dag «. De havnet på Ålo hos familien Govertsen.

Sonja Gundersen , datter til Kamilla og Lorents , fortalte at også folkene i Kvennesvika kom til Ålo. De hadde kutter «Vik» å flykte med. Noen ungdommer fra Skålevik, deriblant Helmer Skår , ble igjen for å melke kyrne på øya.

Så var det tid for 15 min. kaffepause med utlodning og våre nylagde «årer» skulle selges for første gang. Åren røk ut øyeblikkelig og bløtkaker og blomster skiftet eier. Det ble dessverre bare nok lodd til halvparten av forsamlingen, men stemningen var likevel på topp og steg nok ytterligere da Marie Pedersen fikk mikrofonen og fortalte om sin opplevelse av 9.april. Hun jobbet i Rådhusgaten hos sin tante , fotograf Kristine Tønnessen. Marie ville hjem, men ble stanset ettersom : » Flekkerøya var det farligste sted å være «. Derfor ble hun med en flokk som reiste med toget til Hægeland. På stasjonen der kjente hun igjen «Kjutta «og når han fikk rede på at de var kommet til Hægeland sa han : « Æ lier mæ bær i Norge.» Maries familie på Kjære rømte med båten «Rapp». Faren , Johannes , måtte først ha graut og deretter måtte de ta seg av Nikolene og Gjærulf.

Jane Olsen var neste forteller. Hennes far Lars Tobias gikk opp på Greivåsen og så flere branner innover byen. Folk måtte jo vekk, men hva med dyrene? Tobias i Ågedalen og Anton kom og tilbød sin hjelp. Bugge kom med beskjed om at: Vi går med  "Truth" og familien Lars Tobias kunne bli med. De kom til Søgne hvor de ble noen dager. Andrea var hushjelp hos dem og hun ble hjulpet hjem til Vatne.

Roald i Revemyra bodde like ved Krageviga. De så en båt som lå i brann utenfor Krageviga. Ryktene gikk om fare for eksplosjon. Ingvald, faren, var på Odderøya og moren Olga rømte med barna. «Kyra» var også med.

Randi Nilsen bodde på Hustofta og søstera Ingrid hadde sin mann Tobias på Odderøya. Randi`s familie rømte til Vaglen i Søgne og var borte i fire dager.

Thor Chr. Thorsen, sønn til Thoralf Kristiansen , våknet av alt bråket og faren løp på heia og skulle se på båtbrannen. Familien gjorde «Dagmar» klar for evakuering. De ble 9 stk. om bord og de havnet på Vaglen sammen med Thorvald Kristiansen sin familie.

«Betten», en annen av Thomas Ånundsens døtre var 6 ½ år og yngst i familien. Hun husket at fetteren Thomas Jakobsen kom hjem til dem og fortalte at han hadde vært i Lillesand og besøkt sin søster. På hjemveien hadde han kjørt mellom lik og døde hester. Det var jo rester etter forliset av «Rio de Janeiro».

Det ble en uforglemmelig kveld med mange dramatiske historier. «Seniorene« som mimret var jo barn da dette skjedde og historiene fikk en stor del av humor innblandet. Fortellerne var spredt fra øst til vest på øya, og vi fikk et godt bilde over situasjonen på hele øya.

Takk til dere som bidrog. Dere utførte «jobben» på en mesterlig måte.

Mange tusen takk fra historielaget.
Back to content