Referat fra møte 30.sept. -15 - Flekkeroy historielag

Go to content

Main menu:

Referat fra møte 30.sept. -15

Om oss > Referater
Ca. 80 personer møtte opp i kjelleren for å høre Arve Aarrestads kåseri: ”Fra krig til fred”. Temaet for kvelden var fredssommeren 1945. Mai-45 var en spesiell måned. 365.000 tyske soldater i Norge. – Spørsmål: Hvordan ville tyskerne reagere? Ville det bli kamp? 

Quisling satt på slottet, og situasjonen var veldig spent. Kapitulasjonen foregikk natta mellom 8.- og 9. mai. Det var et stort nederlag for Tyskland å måtte kapitulere (uten kamp). Oslo eksploderte av glede 7. mai, Kong Håkon kom tilbake til landet 7. juni. Vi hadde spurt div. personer til å fortelle historier fra den sommeren, og først ute var 

Thor Thorsen: Han spurte seg selv: Hva husker jeg egentlig fra 45 ?. Han var 13 år gammel, og alle inntrykk gikk liksom i ett. Flaggene begynte å komme fram fra loft og kott. Barna gikk rundt med flagg og ropte av glede. En radio sto m på ”full guffe” i Skålevigs- garden. Hans onkel Thomas og Helmer Skaar hadde hatt radio under hele krigen, og disse kom fram. 
Odd Fredriksen og en kamerat var ute og pelte måkeegg da ei sjekte med flagg (Thorvald hos Peder Guttormsen) ropte at det var FRED. Thor og noen venner, Egil-Odd- Ragnvald og Roald rodde til byen og spurte etter nordmenn som hadde vært ute under krigen: Peder i Myra og Kay Thorsen ? 

Randi Torvaldsen: Faren hadde en venn, Skuland fra Holum, og Randi var der på besøk. Der fikk hun se at de malte korn (for å få mel) på en kvern på låven. Dette var farlig å vite om, og hun måtte love å tie med det hun hadde sett. Fredsdagen gikk hun på skole på Lund,og når læreren fikk høre nyheten, fikk elevene fri øyeblikkelig. Hjem å finn flaggene, som hadde ligget gjemt på kottet, og så var det ut å feire. Senere på sommeren var hun på blåbærtur på Evje, og der fikk de se en lang kolonne med med biler som frakta tyske soldater , som så skulle sendes til Tyskland. I Tyskland var det kaos, som en stor ruinhaug. Så fikk hun sjanse til å være med en tur m/ Redd Barna til Sverige. De var borte i ca. 2 mndr., og fikk nye klær og næringsrik mat. Hun fikk venner både fra Finland og Sverige, og beholdt forbindelsen i mange år. 

Tørres Akselsen: Mange inntrykk, og han sa som Thor: Hva husker jeg egentlig ?? Han var også 13 år, og trodde han var til byen annenhver dag, for å se på livet! Folk feiret i gatene og fangene kom ut fra fengslet. De var på jernbanen og så når fangene fra Grini kom med toget. Utenfor Ernst Hotel ble det ropt ”hurra” for en engelsk offiser. Da kongen kom til byen ( i august) kjørte han i åpen bil sammen med Peersen, og da hoppa Tørres og flere andre opp på stigbrettet i ren glederus. Kaffepause og Liv orienterte om turen til Normandie i mai 2016.

Abraham Tønnessen: Broren hans Arne, kom og henta ungdommen i garden hjem pga mulighet for skyting på Kragevika.

Ingvar Kristoffersen: Engelskmennene overtok Beltevika. Guttegjengen på Kjære hadde en ”sjef” som hette Ernst (hos Hjalmar), og han arrangerte marsj til Beltevika m/gevær. Barna fikk brød med hjem. Forskjellige våpen fikk de også tak i etter hvert, og da han skulle ha opplæring i bruk av håndgranater i militæret mange år senere, sa han: Jeg har erfaring med håndgranater og bruken av dem siden jeg var 11 år gammel.”

Nils Ingvar Nilsen: Freden til Flekkerøya kom for meg når Håkon Andersen (poståpner og kolonialhandler) satte radioen på full speed i vinduet.

Betten Ingebretsen: 8-9 år gammel løp jeg med beskjeden til faren, som var los, de hadde telefon hjemme.I løpet var krigen var hun med mange beskjeder, som hun fikk ordre om: Dette må bare glemmes! Men dette lagres i et barnesinn, og er ikke så lett å slette ut. Russiske fanger gikk i flokker langs veiene, fillete og utsultet! Våren 45 hadde de Odderstøl som lærer. Tyskerne hadde tatt både skolen og bedehuset, og undervisingen foregikk på ”hyttene”, noen sommerhytter på Lindebø. Første 17. mai foregikk det idrettsleker i Beltevika. Hun fikk premie: Et fingerbøl, som hun har enda.

Marie Pedersen: Hun jobba i byen hos tanta, Kristine, som var fotograf, og i Fæderlandsvennen stod det: Tyskland kapitulerer, og byen sto på ende. Hun var også å så når fangene fra fengslet slapp ut. Folk hadde stilt seg opp, så det var som ”gate av glade folk”, som fangene måtte passere. Det var hurrarop og glede. Et par stykker slapp også ut fra ”fyllearresten”, og de fikk samme mottagelse. Folk gikk rundt i byen med rader av norske flagg, ”gammel juletrepynt” rundt seg. 

Første gang kronprins Olav er i Kristiansand etter krigen 1945.
Ingfrid Nilsen står rett over høyre for neven til kronprinsen. Gudrun Jørgensen ved siden av.
Margit Tellefsen (med hatt) står til venstre i bildet.

Det ble en uforglemmelig kveld i kjelleren, og folk holdt ut helt til kl. 21.30, og stillheten var til å ta og føle på. Vi ble jo også minnet på at det var tragedier i blant. Det var jo en del som ikke overlevde krigen. Det skal vi ikke glemme.

Magnhil/ref.
 
Copyright 2015. All rights reserved.
Back to content | Back to main menu