Referat fra møte 21.10.15 - Flekkeroy historielag

Go to content

Referat fra møte 21.10.15

Om oss > Referater
Amerikakveld 21. okt. 2015 kl. 19.00 (emigrasjonen på 50-60- tallet)

Vi startet kvelden med et bilde av Leif Eriksen. Han la ut på ferden til Amerika i ca. år 1000.

Så hopper fram ca. 600 år i tid. Ei jente fra Flekkerøy, Anna (senere Anneke) reiste til Holland, giftet seg med en svenske- Roelf Jans. De reiste til USA sammen med barn og flere andre, for å forpakte en gård i Albany- i alt 8 personer. Det var i året 1630.
Etter 4 år i Albany reiste ekteparet til New York (den gang New Amsterdam). De kjøpte en eiendom på Manhatten. Anneke ble enke med 5 barn , men giftet seg senere med lederen for den reformerte kirken på Manhatten.
Anneke må ha vært et foretningstalent, for hun dukket stadig opp som eiendomskjøper på Manhatten og Long Island. Hun døde i 1663, hun etterlot seg betydelige verdier, som hun testamenterte til barn og barnebarn. Etter den engelske maktovertagelsen av Manhatten i 1665, kom hennes eiendommer i hendene på den mektige Trinity Church I ca. 200 år etter hennes død pågikk det flere rettssaker mellom arvingene og denne kirka, som påropte seg retten til eiendommene. Høyesterett avgjorde saken til slutt, og det gikk i kirkas favør.
I kjølvannet av denne striden vokste Anneke Jans navn i berømmelse, slik at hun i dag er en av de best kjente navn fra storbyens hollandske periode.(opplysn.er fra konservator Frans Stylegards samlinger).
Toralf Kristiansen har også skrevet om utvandringen til Amerika. Han forteller at folk fra øya fant seg godt til rette i USA. Årene etter 1920 var det dårlige tider for fiskeri her hjemme, og Elias Sørensen og Elias Thorkildsen fra Krabbodden tok hyre med barken ”Vigo”. De skulle frakte trelast til Australia. De forlot Sørlandet i okt. 1922. Båten forliste på kysten av Patagonia, og de fortalte om strabasene de hadde før de kom til New York i 1923.Elias reiste hjem for å søke visum til USA, og kom over senere. Kristian ble værende, uten papirer og fikk dermed ikke godt betalte jobber. Han ble dessverre funnet død i fiskedokka i 1957.

Vi ser bilde av Alfred og Selmer Reinhartsen, som også hadde en tur til USA. 31. mars 1912 skriver Selmer postkort til Gorine, og sier de er i land om 2 dager. Kortet blir postet 3.4. Et annet postkort er sendt 29. mars 1913, og nå er det romantikk i luften, for et påtrykt budskap lyder ”You are good enough for me”. Det ble par av dem senere.

Vi hadde spurt et titalls personer til å fortelle litt om deres opplevelser i Amerika.
Ranveig Fidjes innslag var å formidle forrige generasjons opphold «over there». Mange slet og strevde for å få endene til å møtes. Flere reiste på 20- tallet, og det var mange som fikk problemer med å klare seg.
Størst vekt la hun på sin tante Alida, som har betydd så mye for henne. Det ble noen gripende minuttet, og hun viste noen talende bilder. Hun minte oss på hvordan de tok i mot neste generasjon emigranter. Flott innslag.

Så kom turen til Aslaug Guttormsen, 90 år gammel. Snakk om oppegående dame!
Hun giftet seg med Nils Guttormsen i 1946, og de hadde 2 perioder på Long Island, til sammen 10 år. De fikk 3 barn (2 født i USA). Mange episoder fra dagliglivet ble vi minnet om. Stemningen var humørslig hele veien. Du fikk mange ”fans” denne kvelden Aslaug.
Garanti ble også stilt for andre som ville over; bl. annet Greta Hjemdal (niese) og hos Selmer og Gorine. Flere kunne fortelle om gjestfriheten i Aslaug og Nils´ hjem.
Brudebildet av Ruth og Tom Martinsen var veldig fint. De ble derover i 7 år, og fikk 3 barn der.
Ragnhild Grete hadde også stilt bilder til disposisjon, men var forhindret fra å møte. Søsteren Brita overtok fortellingen. Brita hadde også en opphold på 1 år i Brooklyn. Minnene kom på løpende bånd, og forsamlingen satt som tente lys.
Sammen med Brita reiste Ellen i Skudevika med propellfly, som tok 16-18 timer over Atlanteren, 2 mellomlandinger, i Amsterdam og New Foundland.
Ellen fikk jobb hos en jødisk kjolefabrikkeier, og hun var ”alt-muligmann”, hushjelp, familiemedlem, mannskap på den store båten de eide, og den ble brukt til kundebesøk og ellers turer rundt Manhatten og Hudson river. Ellen hadde med seg 3 kjoler og ei kåpe (nå 55 år gamle) og viste fram.

Så ble det kaffepause med utlodning. Det smakte utmerket med kaffe og kringle, etter loddsalget som innbrakte godt over kr. 6000.-

Etter pausen kom Liv Reinhartsen, utkledd om ei bestemor (Omine i Vraget) Klær, hatt og smykker. Hun skulle beskrive for oss hvordan det var å være hjemme og motta amerikapakke.
Og det klarte hun til fulle. Luktene- smaken- spenningen. Pakkene kunne innehold kjoler, tøy, sko, hatter, sjokolade, tyggegummi og mye mer.
Godt å ha gode minner. Tenk hvor velsignet vi var, vi som hadde ”ei tante” i Amerika.

Så kom Ellinor i mikrofonen. Også hun hadde hatt huspost, i samme hus som Ester i Revemyra. Bilder viste hun også fra jobben og fritiden. Besøk av forloveden Abraham og broren Svein. Shopping foregikk på torsdag (som var fridag for hushjelpene i New Jersey).
Episoder fra hverdagslivet, hvor Ellinor var ” rottefanger”, var vel det som utløste mest latter.
Ellinor hadde avtale med sin mor at hun skulle komme hjem etter 2 år, og en avtalen holdt hun og kom hjem 6. aug. med Oslofjord.

Til slutt var det søstrene Erna og Aud fra Skålevik. De reiste over i 1960. For Auds del ble oppholdet 1.5 år, men Erna ble i 4 år. De hadde også et hav av minner, der tror jeg vi kan gi ut egen bok. De hadde også huspost i New Jersey på et par steder. De ble kjent med mange nordmenn i den norske delen av West Orange. På slutten av oppholdt for Ernas del, ble sjømannskirka i Brooklyn det faste holdepunktet. ”Det ble vårt andre hjem”.

Jeg, Magnhild, fikk også gleden av å være sammen med Erna i USA, for vi to + Lillian på Kjære, reiste sammen over høsten i 1964.
For min del var det godt å være sammen med noen som kjente forholdene.
Jeg vanket også mye i hjemmet til Ingeborg og Idar Kristiansen (han var fra Myra), og Ingeborg skaffet meg jobb hos en rik familie i Essex Fells. De eide privatfly, og jeg fikk oppleve å fly med ”sjefen” fra et ferieopphold på øya Marthas Vineyard. Det var et eventyr.
Mitt opphold i USA varte i 18 mndr., og for min del var det et ”før og etter”.

Så var kvelden slutt, og tida går fort i godt selskap. Det var omkring 90 personer tilstede. Ingen klagde på at klokka nærmet seg 22.30. Det er jo langt over normal-tid for oss i historielaget, men du verden for en kveld.

MS/ref.

Aud og Erna
Liv Reinhartsen
Ellen og Magnhild
Back to content