Om Mæbø - Flekkeroy historielag

Go to content

Main menu:

Om Mæbø

Historier

Første informasjonen som er kjent om Mæbø er når Amund i 1415-16 kjøpter Mæbø. I en fortegnelse over de brev som fantes på Akershus i 1622 er nevnt 3 brev ang. Mæbø. Kiobebreff paa Medelby ij Thefften Otterneβ (Otherneβ) sogn, solt thill Amund  och hans arffuinger, dat 27 Kong Erichs aar / 1415-16
-----------------------------------------------------------------
Gaffuebreff paa 5 marckeboll jord i Medelby (e) ij Otterneβ ( Otternes) sogn giffuet thill Warner closter, Anno 1487.
-----------------------------------------------------------------
Gaffuebreff paa itt marckeboll jord ijThepte (Thipthe ij Otterneβ ( Othernes) prestegjeld, kaldis Medelbo ( Meddelbye), giffuet thill Werne closter, anno 1488. 
Men hvor Amund bodde er ikke kjent, mye tyder på at han ikke bodde på Flekkerøya. Mye tyder på at Amund kan være av Bolt-slekten. Viser til en dom mellom Agmund Berdorsson Bolt og Amund Sigurdsson Bolt av lagmannen i Tønsberg, "dette skjedde i Kong Eriks 27 de år (ca 1415-1416)" på gården Haugen, samt flere av slektens odelsgårder i Vaaler. Bla. Texelnes, og muligens er det i samme handelen Amund får Mæbø. Særlig etter 1450 og en tredveårsperiode fremover at gavene til Værne kloster i form av
eiendommer øker kraftig. Det er særlig gaver fra fremstående adelige slekter i det nåværende Østfold og Båhuslen - men det forekommer også gaver fra Akershus og vest for fjorden. Det er særlig medlemmer av Bolt-familien som donerte mye.
Mæbø var i 1487-88 på landskylda av 6 markebol. Amunds arvinger gir i 1487 de først 5.markebol i Mæbø til Værne kloster (i Rygge) og året etter resten av Mæbø 1.markebol til Værne kloster.
Mæbø ble derfor klostergods av Værne Kloster. Brukeren av Mæbø var da leilendinger og måtte deretter svare landskyld til Værne Kloster av den jorda de brukte.

Værne kloster

Værne kloster ligger i Rygge kommune i Østfold og var i middelalderen Norges eneste johannitterkloster eller hospital. Værne kloster ble anlagt i 1170-årene. Det var Norges eneste Johannitterkloster, og ett av ni i Norden. 
Johannitterordenen hadde sitt opphav i Jerusalem i korstogstiden, hvor de drev et hospital. Opprinnelig var det å pleie syke Johannitternes hovedoppgave, men deres virksomhet fikk med tiden en mer militær side.
Klosterdriften opphørte i 1532 da det og alt tilliggende jordegods ble konfiskert av kong Frederik I og gitt til adelsmannen og lensherren Peder Brockenhuus. 
Johannitterne på Værne kloster var det eneste ordenshus johannitterordenen fikk i Norge i middelalderen. Dette var en av de store og mektige geistlige ridderordenene og hadde sitt hovedsete først i Jersalem, senere på Rhodos og Malta. Den hadde sitt utspring i Jerusalem på slutten av 1000-tallet, før Det første korstog som ledet til den kristne erobringen av byen i 1099. I løpet av 1100-tallet ble ordenen militarisert, og
sammen med blant andre Tempelridderordenen og Den tyske orden slåss johannitterne å forsvare de kristne statene i Palestina. Det har vært diskutert når ordenen overtok Værne, og teoriene har spriket fra 1170-årene helt til ca. 1270. Den første sikre kilde er fra år 1270, men det er mye som tyder på at ordenen kom hit langt tidligere.
Tidligere teorier har knyttet grunnleggelsen både til kong Sverre Sigurdsson, Erling skakke Ormsson og erkebiskop Øystein Erlendsson og den danske kong Valdemar den Store. På grunn av en svært vanskelig kildesituasjon er det vanskelig å slutte noe helt sikkert omkring grunnleggelsen.Johannitterne på Værne kom i konflikt med kongemakten engang i løpet av de første par tiårene av 1300-tallet. Trolig engang mellom 1310 og 1315 ble de fordrevet fra klosteret og eiendommene ble konfikskert av kong Håkon V Magnusson. Etter pålegg fra paven kom de tilbake allerede tidlig i 1320 - årene under formynderstyret for den unge kong Magnus VII Eriksson. Resten av 1300 - tallet bli ordenen tilgodesett med enkelte gaver i form av jordegods, men de gjør lite av seg.
Det er derimot 1400-tallet som er ordenens og Værne klosters storhetstid, i motsetning til utviklingen for mange av de andre klostrene i Norge. Allerde fra begynnelsen av århundret er det en markant økning i gaver, men det er særlig etter 1450 og en tredveårsperiode fremover at gavene i form av eiendommer øker kraftig. Det er særlig gaver fra fremstående adelige slekter i det nåværende Østfold og Båhuslen - men det
forekommer også gaver fra fra Akershus og vest for fjorden. Det er særlig medlemmer av Bolt-familien som donerte mye, og som må ha hatt en nær tilknytning til klosteret. Familien sto også sterkt i distriktet på 1400-tallet. Etter reformasjonen i Danmark og Norge i 1536 ble tidligere klostergoda konfiskert og innlemmet i krongodset.

I 1601-02 lå Mæbø i Vågs manntall og svarte 9 engelsk i leidang.
1610 er det Osmund som betalte 1 dlr. og Tollef ½ dlr. i skatt, på Mæbø. I 1613-14 var leidangen på  Mæbø 18 engelsk.
Osmund ble oppført aleine fra Mæbø blant "odels bønder i Oddernes 1615". Men Tollef overtok hovedskatten i 1620.
I 1647 var Mæbø en fullgård og eiet av Wernøe kloster godtz. Ansteenn. Joen och Knud er bruger av 3 hud(er) og Inger og Omund bruger av 3 hud(er) landskylda ble nå oppgitt i huder, Mæbø var 6 huder til 1668, da den ble redusert til 5 huder.
Krongodset på Mæbø ble solgt til oppsitterene på gården i siste halvdel av 1600 tallet

Første kjente på Mæbø
Osmund Mæbø
Osmund Mæbø var født midt i 1500 tallet og hadde tre sønner Anstei, Jon og Knud som er kjente. Han er først nevnt i Skattelista for 1610 der han betalte 1 dlr. I "odelsbønder i Oddernes 1615" var Osmund aleine som ble nevnt fra Mæbø. Men i 1620 er han ikke nevnt mer. Kona han er ikke nevnt men tre barn er nevnt, Anstein, Jon, Knud.

2 Generasjon
Anstein Osmundsen f. på Mæbø, d. før 1655. giftet med Marthe, som d. Etter 1655. 
Barn: Svane Anstensdatter, Ingeborg Ansteinsdatter, d. 21.12.1695 på Mæbø, Ole Ansteinsen f. omk 1622 og Aadne Ansteinsen f. 1630. Jon Osmundsen Mæbø, d. før 1655. Han giftet seg med Ingeborg.
Barn:.Tolli Johnsen f. 1635. Knud Osmundsen, f. i Mæbø, d. før 1655. Han giftet seg med Gunhild Jonsdatter, d. etter 1655.
Barn: Osmund Knudsen, f. i Mæbø.

Tollef Mæbø
Tollef var føtt i andre halvdel av 1500 tallet og han bodde i 1610 på gården Mæbø på Flekkerøya. Han eide flere eiendommer andre steder i Agder, men hvem hans foreldre eller søsken var kjenner vi ikke, men noen av eiendommene sine har hann arvet. Kona hans hette Inger og de hadde tre barn som vi kjenner til. Engelbret Kjære, Ommund Mæbø og Ole.

12.mai 1610 satte 24 Lagrettemen i Oddernes sine seglavtrykk på fullmaktsbrevet til hyllingen av Christian prins av Danmark og Norge. Christian ble født 10. april 1603 på Københavns slott, København og død 2. juni 1647 i Gorbitz nær Dresden. Han var eldste sønn til Christian IV og Anna Kathrine og kronprins til Danmark og Norge. Han ble kalt Den utvalgte prinsen. Christian ble hyllet til tronfølger allerede i 1610, som barn.
Hyllingen i Oslo som foregikk på Hovedtangen 17. juni 1610. Arveprinsen var kommet til Oslo i følge med begge sine foreldre.
Danmark var et valg kongedømme, hvor riksrådet valgte konge, men det ble praksis at sittende konge i sin egen levetid sørget for at en sønn ble hyllet som tronfølger. Dette var en måte å utmanøvrere riksrådet på.
Han giftet seg i 1634 med Magdalena Sibylla av Sachsen (1617-1668), datter til kurfyrste Johann Georg av Sachsen. Deres bryllup, på dansk kalt «Det store bilager», var svært praktfullt og framfor alt dyrt – under bryllupsfesten framførte den aller første oppsetningen av den kongelige ballett i Danmark. Ekteskapet var barnløst. I hans fars fravær under trettiårskrigen styrte han landet med tre riksråd. Han ble imidlertid upopulær på grunn av sitt utsvevende liv og ble fratatt styret. Christian, som var fet, slapp og førte et utsvevende liv, døde på Körbitz slott under et kuropphold i Tyskland; han drakk seg til døde. Begravet i Christian IVs kapell i Roskilde domkirke. Dermed ble kongevalget etter Christian IVs død mer åpent enn det ellers ville vært. Prins Christians bror Frederik ble valgt, uten de helt reelle motkandidater, men usikkerheten var stor nok til at den nye kongens håndfestning bandt kongen sterkt til valgkongedømmet (og ikke arvekongedømmet) Kongemakten var på et «historisk lavmål», skriver Ståle Dyrvik, men bygde seg fort opp igjen fram mot eneveldet i 1660.

Tollef Mæbø, Søren Lindebø og Tormod Kjære var de fra Flekkerøya, som 12.mai 1610 satte sit seglmerke på fullmaktsbrevet fra Almuen i Oddernes prestegjeld til hyllingen av prins Christian av Danmark og Norge.

Tollef er også nevnt på Mæbø i Skattelista i 1610, sammen med en Osmund som betalte 1 dlr. og Tollef ½ dlr. i skatt. Han er ikke nevnt blant "odelsbønder i Oddernes 1615". Men Tollef overtok hovedskatten på Mæbø i 1620.
I 1624 eide Tollef sammen med sine brødre 1/2 hud i Nordhassel på Lista, 1/2 hud Aas i Valle sogn og 13 engelsk i Kjære. (Mæbø er eid av Wernøe kloster godtz ) De 13 engelsk i Kjære er den eiendommen som sønnen Engelbret overtok. Gården på Mæbø overtok sønnen Ommund etter Tollef og Inger. Tollef døde etter 1624 og Inger døde som enke på Mæbø etter 1655.
1647 var Mæbø en fullgård og eiet av Wernøe kloster godtz. Inger og Omund bruger av 3 hud(er)
Ommund Tollefsen Mæbø.
Ommund ble født ca 1614 på Mæbø Han ble giftet med Gunvor Jakobsdatter som var født ca 1620 på Kjære og datter av Jakob Kjære. Ommund brukte 3 hud i 1647 av "Wernøe kloster godtz", i Mæbø sammen med sin mor Inger og det var halve Mæbø.
Deres barn var: Jakob Ommundsen, Ole Ommundsen f 1655. Ingjerd Ommundsdatter f 1658
Tolli Ommundsen, f omk 1663
Ommund døde omk 1680 men Gunvor døde på Mæbø i 1698 og hun ble gravlagt den 07.02.1698 ved Oddernes kirke.
Ole Tollefsen.
Ole bodde på Mæbø i 1665 og var 38 år og brukte 1.hud , siden hører vi ikke mer til Ole.


Tor Einar Tobiassen
 
Copyright 2015. All rights reserved.
Back to content | Back to main menu