Gamløya - Flekkeroy historielag

Go to content

Main menu:

Gamløya

Historier
Derfor ble Flekkerøy havn befestet.

De driftige hollenderne var det som i konkurranse med hanseatene satte slik nytt liv i handelen på Norge og Østersjølandene at den hittil nokså ubemerkede Agdesiden, senere kalt Sørlandet, kom frem i rampelyset på 1500 tallet. På 1500-tallet ble handelsfartøy langs Norske-kysten utsatt for sjørøvere og kapere. Derfor var det også at den dansk-norske kongen fant det påkrevet å markere sin råderett over området ved å opprette et støttepunkt på Flekkerøya som var det høveligste stedet på Agdersiden. Kongen påla i første omgang at det skulle orlogsskip i sjøen være. Siden kom ordren om å befeste Flekkerøy havn, Hensikten var ikke bare å bekjempe sjørøveriet, men kongen hadde også et langsiktig utenrikspolitisk mål for å sikre Danmark-Norge herredømmet over Østersjøen og den østlige deler av Nordsjøen. I tillegg til en sterk flåte var det nå  nødvendig med et støttepunkt på land som skulle være en forpost på ruten mot øst.

«Gamløya»

Første festning. Christians III´s blokkhus 1556 – 1561.

Festningen ble opprinnelig anlagt under navnet Flekkerhus festning. Det første anlegget var en festning i form av et blokkhus og tre andre hus som ble bygd på den lille øy, (nå kalt Gamløya) i Vestergapet nord for Flekkerøya. På Christian III tiden var Flekkerøy havn en av de mest benyttede havnene i Norge. Festningen ble første bemannet høsten 1556 med 40 knekter og 2 skyttere. Kongen hadde dessuten et oppsynsskip på havnen. Gamløya fikk på grunn av blokkhuset navnet «Slottsøya». Etter hvert som det ble fredeligere ute i Europa, ble det dyrt å holde en stor garnison ved Flekkerhus og bemanningen ble redusert til 10-12 mann. Skytset ble overført til Akershus, og i 1561 ble det gitt ordre om å rive blokkhuset.

Andre festning Christian IV´s blokkhus 1628 - 1636

På bakgrunn av den spente politiske forhold i Europa gav Christian IV i kongebrev 9. januar 1628 ordre om å bygge et nytt blokkhus på «Slottsøya» i Flekkerøy havn. Fredsslutningen i Lübeck førte til at byggearbeidene ble trenert, men fortsatt var det behov for et støttepunkt både av hensyn til de politiske forhold og for å verne mot sjørøvere. I 1635 stod andre blokkhus på Gamløya ferdig. Kongen gav ordre om at tollen skulle flytte til «Slottsøya» Kongen la også frem planer for videre utbygging, og reiste så selv til Flekkerøy med «Christians Ark». som ankom Flekkerøy havnen 8. juni 1635.

Tredje festning 1636 - 1642

Etter kongebesøket ble navnet Christiansø brukt. Byggearbeidene skjøt nå fart og i løpet av høsten var det oppført våningshus, magasiner, brygge og palisader. Anlegget rommetnormalt en garnison på 39 mann. Planene for dette anlegget er gjengitt på det eldste håndtegnede og daterte kartet i Riksarkivets samling. Tegningen er datert 19. juli 1636, og Christian IV har gjort sine påtegninger likens signert planen. Anleggsarbeidene etter denne nye planen startet i 1636, og festningen stod ferdig i 1642. Fra 1635 og frem til 1641 var garnisonen på mellom 40 og 49 mann. Kongen gav også ordre om at lensherren (Palle Rosenkrantz) skulle ha residens på Christiansø i skipnings- og sjørøversesongen. Festningen hadde en komplisert grunnplan med flankerende verker. Murene var to og en halv alen tykke og høyden var mellom en alen til syv alen etter terrengtilpasning. Murstein ble innført fra Holland med skip. Murene var støttet på innsiden med pilarer som det ble slått hvelv mellom. En del av hvelvene ble kledd inn og gjort om til kvarter for soldatene. Hovedinngangen var fra øst, der det også ble bygget et porthus. Innenfor murene ble det oppført et hus hvor lensherren skulle bo om sommeren. Det store huset hvor lensherren skulle bo om sommeren når skipene seilte, var bygget av hollandsk tegl i to etasjer med bindingsverks forstue,hvor fra gikk vindeltrapp til andre etasje og loft. Kjeller-grundflate var 12 X 16 alen. I første etasje var det fruestue med 5 store vinduer, sovekammer og kjøkken. I andre etasje var det kongesal med 7 store vinduer, kammersjunkerens gemakk, lensherrens rustkammer og andre rom. Det ble også oppført en del småhus i tre, bl.a. et vakthus. Det ble bygd inngangsportal, oppholdsrom og lagerrom. Garnisonens størrelse varierte fra ca. 100 mann i krigstid til 26 i fredstid. Opprinnelig ble det anlagt tre batterier, et åttekantet batteri ved blokkhuset, et batteri i vestre bastion og et batteri i ravelinet utenfor muren på nordsiden. Under Hannibalsfeiden ble disse supplert med et batteri på sørsiden. I 1602 var gården Lindebø av 3 – 4 huders skyld lagt til ladegård for Christiansø. Da den befestede Flekkerøy havn i første rekke var ment å være et støttepunkt for den dansknorske marinen, måtte den også utrustes med reprasjonsmuligheter. Derfor hadde kongen allerede i september måned 1635 skrevet til Palle Rosenkrantz at en bradbenk skulle ligge på det skjær «som fantes straks af samme øe» og på skjæret skulle det settes en hytte til oppbevaring av seil og redskap etc. Sommeren 1637 ble så bradbenken bygget. Fra København ble det sent opp to steinhuggere, som på 67 dager hugget 12 hull, 8 tommer i kvadrat og 12 tommer dype. Hullene skulle tjene til feste for maste-kranfot, støttebarduner for samme og til fortøyningaringer for skipene.( På Flekkerøylandet rett overfor Bradbenk-skjæret finnes også 3 – 4 slike hull). I 1650 hadde batteriene tilsammen 11 jernkanoner og 7 kobberkanoner. Kaliberet varierte fra 2 til 34 pund. Etter hvert var Christiansø utviklet til en fullverdig og moderne festning etter tidens krav. Men allerede på 1650-tallet var forfallet begynt og da Jørgen Bjelke ble lensherre, guvernør og festningskommandant i 1654, fikk han tillatelse til utføre reparasjoner, men arbeidene ble ikke fullført.

Nedleggelse og riving

Nye planer dukket opp, nå for en ny festning på nordsiden av Flekkerøy havn: Fredriksholm festning. Arbeidene her ble påbegynt i 1655, 100 år etter at arbeidene på Flekkerhus/Christiansø var påbegynt. Christiansø festning ble nedlagt 1. mai 1658. Materiell som kunne brukes, samt stein og bygningsmaterialer, ble samme år overført til Fredriksholm.

1853 – 1856

I forbindelse med Krimkrigen ble både Christiansø og Fredriksfolm festning provisorisk befestet.

TET
 
Copyright 2015. All rights reserved.
Back to content | Back to main menu